|
Undersøkelser viser at den generelle kunnskapen om nasjonale minoriteter og urfolk i Norge er lav. Mangel på kunnskap kan i verste fall føre til fordommer, stereotypier og marginalisering. Gjennom utstillingen Kjenn oss, kan du bidra til å sette fokus på historien og stemmene til samer, kvener, romani/taterfolk, romer og skogfinner. Utstillingen er ideell til bruk i biblioteker, på skoler og museer, samt av frivillige og offentlige aktører som ønsker å bidra til å øke synligheten og kompetansen om urfolk og nasjonale minoriteter. Utstillingen består av en digital tidslinje, fysiske plakater og litteraturanbefalinger. Den digitale utstillingen viser sentrale historiske hendelser, både hendelser som har vært undertrykkende rettighetsgivende. Det fysiske materialet inkluderer bilder og stemmer fra enkeltpersoner som har deltatt i prosjektet. Materialet kan bestilles enkeltvis eller som en samlet pakke. Utstillingen er spesielt utviklet for biblioteker, men kan også ses i museer og brukes som en del av undervisningsopplegg. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål om utstillingen eller materialet. Utstilling på bibliotekDigital tidslinjePlakaterLast ned Litteraturliste
Menneskenes historie er lang og omfattende. Vi bruker den til å forstå det som har vært, hva som er grunnlaget for samfunnet vårt i dag, og hva vi kan lære til fremtiden. Hva som blir tatt med i historieformidling er et aktivt valg. Det som blir inkludert og det som blir utelatt i historien synliggjør noe og skjuler noe annet. Historiefortellingen skjer alltid fra et ståsted. Veldig ofte er det fra majoritetens ståsted. Det er en oversikt over hendelser som omtales i podkastene i dette prosjektet, og som fremheves av de miljøene og personene vi har hatt kontakt med, blant annet gjennom referansegruppen. Les mer.
En nasjon formes (900fvt. - 1839)
900fvt. - år 1500
2900 år gamle funn fra samiske boplasser - Kjelmøyafunnet
Rundt 2500-2900 år gamle gjenstander fra to samiske boplasser ble funnet på Kjelmøya i Varanger i Finnmark – Dette omtales som Kjelmøyafunnet. Redskapene som ble funnet inneholder fangst- og fiskeredskaper og som tyder på at det har vært sommerboplasser. Gjenstandene ble funnet i skjellsand, og er svært godt bevart.
Les mer:
900-tallet - Harald Hårfagre og samekvinnen Snøfrid gifter seg
Kongesagaer forteller at kong Harald Hårfagre i sin tid ble forelsket i Snøfrid, datteren til samehøvdingen Svåse på Dovre. Ifølge sagaene ble de giftet og fikk fire barn sammen. Derfor regnes den norske kongeslekten å nedstamme fra samekvinnen Snøfrid. Likevel er det usikkert hvor mye av historien rundt Harald Hårfarge og Snøfrid er sann.
Les mer : 1300-tallet - Første skriftlige nedtegnelser på roms tilstedeværelse i Europa
Rundt år 1300 finner vi de første kilder på at rom er i Europa (Hellas). Det finnes også nedtegnelser om rom fra 1300- og 1400-tallet andre steder i Europa (f.eks. Italia, Frankrike, Tyskland, og Storbritannia). Noen steder ble rom holdt som slaver (i Romania og i det østerriksk-ungarske keiserdømmet).
Les mer:
1340-Kvener fra Tornedalen og Finnmark inngår avtale med kongen av Norge og Sverige
Den 16. mars 1340 signerte kongen av Norge og Sverige en avtale med kvenske ledere. Kvenene nord i Sverige og Norge fikk beholde sine landrettigheter mot at de sluttet seg til kongeriket Norge-Sverige. Denne historiske hendelsen er årsaken til at 16. mars senere ble valgt til kvenfolkets dag.
Les mer :
1500-tallet
1505 - Skriftlig omtale av rom som kom som pilgrimer til Norden
I 1505 skrev den skotske kongen et brev til den danske kongen. I den bad han om at et rom pilgrimsfølge ledet av Antonius Gagino, som ble kalt Lille-Egypt, måtte tas godt imot i Danmark. Ankomsten deres i Stockholm ble omtalt i 1512.
Les mer: https://www.hlsenteret.no/undervisning/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-#:~:text=Det%20som%20ble%20kalt%20sig%C3%B8ynerf%C3%B8lger%20har%20reist%20i,fra%20Valakia%2C%20n%C3%A5%20Romania%2C%20p%C3%A5%20slutten%20av%201800-tallet. Hør mer: 1536 - Konsekvenser av reformasjonen for rom/romanifolket i Danmark-Norge
I 1536 ble reformasjonen innført i Danmark-Norge. Siden romer og romanifolk/tatere ikke var bofaste, ble de av myndighetene opplevd som vanskelige å skattlegge og ansett som uønskede. Kongen utstedte de første utvisningsordrene på tatere. Noen år senere nektet kirken å begrave omreisende i signet jord.
Les mer:
1584 - Bestemmelse om at tatere skal landsforvises fra Norge
I Norge ble det i 1584 forordnet at tatere skulle landsforvises.
Les mer: https://snl.no/romani_-_folkegruppe 1586 - Tidlige skriftlige spor av kvenske stedsnavn i Nord-Norge
Stedsnavn i svenske skattelister fra 1586 viser språklig innflytelse fra kvensk. Et eksempel for det er «Nauono fiordh»1. «I dette navnet er hovedleddet, her skrevet som -uono, identisk med kvensk og finsk vuono ’fjord’. Det samiske fjordnavnet er Návuonna, og det kvenske parallellnavnet skriver vi i dag som Naavuono»1. Samtidig er kvener dokumentert i skriftlige kilder i Norge fra 1500-tallet.
Les mer:
Hør mer: 1589 -Dødsstraff mot taterfølgeledere og utviste tatere
Etter utvisningsforordning mot tatere fra 1584 ble dødsstraffen for taterfølgerledere og tatere som returnerte etter å ha blitt utvist innført i 1589.
1600-tallet
1640 - Skogfinnenes migrasjon til Norge
Skogfinnene kom fra Savolax og Tavastland i Finland. De første skogfinnene kom til Norge mellom 1630 og 1640. Skogfinnene drev svedjebruk som var svært arealkrevende. Det var blant annet behov for areal som gjorde at det ble sendt speidere til Norge, som etter hvert slo seg ned.
Se og les mer: Hør mer her: 1643 - «Fantejaktene» innføres
Personer som ikke hadde fast bosted eller arbeid ble mistenkt for å være løsgjengere eller tiggere, og opplevde systematisk forfølgelse fra myndighetene. Fant ble brukt som et nedsettende begrep om romanifolk/tatere, og forfølgelsen ble kalt «fantejakter». Samtidig ble det innført krav om å ha papirer fra myndighetene på at man fikk reise, og det ble vanskelig for omreisende å drive med handel og tilby tjenester på gårdene.
Les mer: Hør mer her: 1687 - Ny lov nekter jøder adgang og krever at tatere skal pågripes i Danmark-Norge
Christian den femtes Norske Lov, eller Norske Lov, ble innført i Norge i 1687. Denne loven inneholdt spesielle lover rettet mot jøder og tater. Disse lovene inkluderte et forbud mot jøder for å reise inn i Norge med mindre de hadde en spesiell tillatelse fra kongen. Å bryte denne loven ble bestraffet med bot. Det slås fast at dersom tatere påtreffes så skal de pågripes. De skal fratas alle eiendeler og deres ledere skal straffes med døden. De skal deretter dra fra Norge, og dersom de deretter igjen påtreffes i riket, etter utvisning, kan det medføre døden.
Les mer:
Hør mer her:
1700-tallet
1700-tallet - Fornorskning av skogfinske navn i Norge
Fra rundt 1600- til 1800-tallet ble kvenske, finske, samiske og skogfinske (fra 1800-tallet) navn fornorsket. Det skjedde gjennom f.eks. feilstavelser av navn i tråd med norsk skrivemåte, eller at folk fikk norsk navn da de kom i kontakt med offentlige institusjoner. Fornorskning av personnavn fra denne tiden kan vanskeliggjøres slektsforskning.
Les mer: https://kudos.dfo.no/documents/76003/files/37051.pdf Hør mer her: 1700-tallet - Danskekongen oppmuntrer til bosetting i nord.
På begynnelsen av 1700-tallet har man ikke landegrenser i nord mellom Finland, Sverige og Norge. Det er heller ikke mange som bord i nordområdene, og svært få gårder der folk er bofaste. Norge ligger under den danske kongen, og han vil at folk skal rydde grunn og bygge gårder og bosette seg i nord, i et spill som skal sikre at nordområdene forblir norske. Samtidig opplever Finland befolkningsvekst, og det blir knapt med jord og dermed mat der. Mange fra Finland søker derfor nye områder å bosette seg på. Det kommer derfor mange fra Finland i denne perioden som slår seg ned i det som i dag er Troms og Finnmark. Det var også tidligere kjente vandringsveier fra øst mot vest, og den samiske befolkningen var i området, men nå kommer en stor andel mennesker over for å rydde jord og bosette seg permanent.
Hør mer her: 1700- og 1800-tallet Innvandringsbølger av Kvener
På 1700- og 1800-tallet kom det større innvandringsbølger av kvener til Finnmark og Troms. Innvandringen av kvenene i disse lite befolkete områdene ble for størstedelen hilst velkommen. Det var viktig at folk bosettes i disse områdene i sammenheng med grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751. Før 1751 var grensene uklare.
Les mer:
1716 - Misjon for å omvende samer til kristendom
Misjonsarbeidet for å spre kristendommen blant samene i Norge begynte på 1600-tallet og ble mer systematisk fra 1716 under ledelsen av Thomas von Westen. I misjonsprosessen ble blant annet runebommer (tradisjonelle religiøse samiske trommer) konfiskert og ødelagt. Samtidig ble andre hellige steder, eller sted med religiøs betydning, ødelagt.
Les mer:
Hør mer her:
1751 - Anna Thomasdatter blir født
Nedtegnelsene fra Anna Thomasdatter sine fortellinger er en av de rikeste kildene vi har på umesamisk historie i Norge. Hun beskrev levende både klesdrakter og hvordan man levde i det umesamiske området midt i Norge.
Hør mer her: 1751 - «Lappekodisillen» og grensetraktaten
Før 1751 eksisterte det ingen nedtegnede grenser i nord, mellom det som nå er Norge, Sverige, Finland og Russland. Den samiske befolkningen kunne bevege seg fritt i nordområdene, i det som heter Sápmi, uten å ta hensyn til nasjonsgrenser. Riksgrensen mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland ble fastsatt i 1751, noe som fikk konsekvenser for samene i Sápmi. «Lappekodisillen» var et tillegg til grensetraktaten, som skulle avklare rettssituasjonen til samene som bodde i området.
Se og les mer:
Hør mer her:
1800-tallet
1800-tallet - Skogfinner mister eierskap til gårder på grunn av nød
På 1800-tallet tvang dårlige klimaforhold mange bønder til å kjøpe såkorn på kreditt. For de som ikke kunne tilbakebetale lånet, resulterte det i tap av eierskap til egen gård. Mange måtte deretter leie tilbake sin egen jord hos Ankerske Fideikomiss som kjøpte opp konkursrammede gårder på Finnskogen.
Hør mer her: 1814 - Norsk grunnlov og jødeparagraf
I 1814 fikk Norge sin første grunnlov, hvor religionsparagrafen, §2, fastslo at kristendommen skulle være Norges statsreligion. Loven fastslo også at jøder var uønsket, og at de ikke skulle ha adgang til Norge. Denne paragrafen omtales som Jødeparagrafen.
Les mer: Hør mer her: 1817 - 1821 Carl Axel Gottlund dokumenterer skogfinske liv
Mellom 1817 og 1821 gjennomførte Carl Axel Gottlund studiereiser i de svenske og norske Finnskogene. Hans dagbøker fra denne tiden inneholder notater om blant annet det finsket språket, tradisjoner, og slektsnavn. Som nevnt tidligere i tidslinjen ble skogfinnenes navn ofte fornorsket i offentlige sammenheng. Gottlund skrev ned finske slektsnavn. Gottlund skrev ikke bare i sine egne dagbøker, han skrev også inn de finske slektsnavnene i kirkebøkene på Finnskogen. På den måten bevarte han viktig historie for ettertiden. Selv om hans notater er viktige kilder for kunnskap om skogfinsk kulturhistorie både for akademikere og for skogfinnere selv, er de også kontroversielle på grunn av hans tanker om kvinner som gjenspeiles i notatene hans.
Les mer:
1821 - Folkemøte på Finnskogen: Forslag om å opprette selvstyre på norsk og svensk side av Finnskogen
På et folkemøte på Revholt gård på Finnskogen i november 1821, la Carl Axel Gottlund frem forslag om at det skulle opprettes et eget amt på norsk og svensk side av Finnskogen, som skulle ha en form for selvstyre. Han foreslo at det skulle sendes en ekspedisjon til svenskekongen, som kunne legge frem et slikt krav, og dessuten et krav om egne kirker. Det ble også drøftet muligheter for å kjøpe tilbake gårder som var tapt.
Hør mer her: 1823 - Tolvmannamarsjen
12 skogfinske menn møtte den svensk-norske kongen Karl XIV Johan, og presenterte flere forslag som gjaldt skogfinske interesser. Kongen godkjente ikke ideen om å gjøre Finnskogen til et eget amt, men han gikk med på å kjøpe gårder fra det Ankerske Fideikomiss. Skogfinnene fikk kjøpe tilbake gårdene sine og senere tilbakebetale kongen.
Les mer: Hør mer her: 1826 - Grensekonvensjonen mellom Norge og Russland får store konsekvenser for skoltesamene
En grensekonvensjon som omhandlet et område som tidligere hadde vært felles mellom Norge og Russland ble undertegnet i 1826. De nye grensene fikk store konsekvenser for den samiske befolkningen i området. Den opprinnelige siidaen ble delt mellom landene, og skoltesamer mistet muligheten til å flytte mellom sommer- og vinterboplasser.
Se og mer:
Hør mer her:
1840 - 1860
Sist 1840- tallet - Læstadianismen kommer til Norge
Lars Levi Læstadius var en prest fra Karesuando i Sverige, som startet en vekkelsesbevegelse som etter hvert spredte seg til Norge. Han var opptatt av samisk kultur og hadde et budskap som i stor grad harmonerte med samisk naturreligion. Han mente prester i kirken måtte snakke på et språk folk forstod. Læstadius var opptatt av sosial nød, og særlig alkoholmisbruk. Også for kvenene som kom til Norge på 1800-tallet ble Læstadianismen viktig.
Se og les mer:
Hør mer her: 1845 - Fantetellingene starter
«Fantetelling» var en folketelling og et register over romanifolk/tatere i Norge. Det ble ansett som en utfordring at mange omreisende ikke hadde et fast sted å bo, blant annet fordi de da ikke kom med i regelmessige folketellinger. Fantetellingene ble grunnlaget for Eilert Sundt sin «Fantefortegnelse», utgitt samme år.
Les mer :
1850 - Eilerts Sundts verk Beretning om Fante – eller landstrygerfolket i Norge utgis
Eilert Sundt regnes som Norges første sosiolog. Fra 1848 til 1875 fikk han statsstøtte for å studere romanifolk/tatere. I sine utgivelser omtalte han romanifolk/tatere svært negativt, og så på dem som et sosialt problem som burde bosettes og få kristen oppdragelse. Eilert Sundt la mye av grunnlaget for det senere arbeidet til norsk misjon blant hjemløse, som ble myndighetenes hovedverktøy i fornorskningen av romanifolk/tatere.
Se og les mer :
Hør mer her: 1851 - Jødeparagrafen blir opphevd
I 1851 ble det i Stortinget flertall for å endre grunnlovens §2, slik at jøder fikk komme inn i Norge, og fikk rett til fri religionsutøvelse.
Les mer: Hør mer her:
1852 - Grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Russland-Finland blir forbudt
Grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Russland-Finland ble forbudt i 1852. Dette gjelder enda i dag. Grenseoverskridende reindrift har en viktig rolle i den samiske kulturen, som tradisjonelt sett har fulgt reinene til forskjellige beiteområder avhengig av årstid. Forbudet fikk derfor hadde store negative konsekvenser for de som drev med reindrift på Nordkalotten.
Les mer:
1852 - Kautokeino-opprøret
Kautokeino-opprøret var en konflikt mellom samer fra den læstadianske bevegelsen og lokale norske myndighetspersoner i Kautokeino. Kolonialisering, undertrykking og stengte grenser svekket samiske reindriftsmuligheter, mens læstadianismen skapte motstand mot brennevinshandelen drevet av norske handelsmenn. Konflikten kulminerte i november 1852 i et opprør hvor handelsmannen og lensmannen i Kautokeino ble drept, og fem samiske opprørere ble dømt til døden. Kautokeino-opprøret ble senere brukt som et argument for en streng fornorskningspolitikk, og at samer måtte assimileres i den norske kulturen og levemåten.
Se og les mer: 1852 - Finnefondet blir opprettet, samer og kvener må lære norsk
Finnefondet spilte en stor rolle i fornorskningspolitikken av samer og kvener. Først gikk midlene til tiltak i skolene i Troms og Finmark for å lære samer og kvener norsk, deretter ble det opprettet internatskoler og barnehjem. Disse medvirket til at mange samer og kvener mistet språket og kulturen, helt eller delvis.
Se me her: https://youtu.be/tLh89zjMKY4 1854 - Fantefondet opprettes, «tatere» må bosettes
Opprinnelig var målet med fantefondet å bosette romanifolk/tatere, og sørge for at de fikk kristelig konfirmasjonsundervisning. Etter hvert finansierte fondet også tvangsarbeid for romanifolk/tatere, og til å skille romanibarn fra familiene sine.
1860 - 1890
1860 - Passtvangen oppheves i norsk lov
Som en konsekvens av at det ikke lengre var nødvendig med pass for å reise, økte innvandringen blant annet av jøder og romer.
Hør mer her: 1865 - Kvenene i Kvænangen blir leilendinger på egen jord
I 1865 kjøpte staten eiendommer i Kvænangen som kvenene hadde drevet og hevdet eierskap til i mange generasjoner. Et interesseselskap skulle gjøre slutt på ordningen med å leie jord og sikre privat eierskap. Selskapet mente at kvenene ikke ville greie å ivareta jorda på en hensiktsmessig måte, og derfor ble eiendommene solgt til staten. Kvenene fortsatte imidlertid å bo og drive jorda som før, uten innblanding fra staten. Eierforholdene i Kvænangen førte til store utfordringer for kvenene etter 2. verdenskrig.
Se mer: Hør mer her: 1870 - tallet Innvandring av rom
De første romene kom til Norge som pilgrimer på 1500-tallet, men ble erklært uønsket. På midten av 1800-tallet ble slaveriet av rom opphevet i Romania, og mange reiste nordover. Romer, eller sigøynere som de ble kalt på 1800-tallet, var håndverkere og handelsfolk. Mange reiste rundt på landsbygda og reparerte utstyr og solgte handelsvarer.
Les mer:
1883 - Felleslappeloven vedtas
Felleslappeloven var felles for Norge og Sverige, og gav bøndene store fordeler på bekostning av reindriften. Blant annet ble alle reineierne i et beitedistrikt holdt ansvarlige dersom bøndene opplevde ødeleggelser. Denne loven tok ikke hensyn til tradisjonelle trekkveier for reinen, men ga bøndene mest rett til bruk av jorda. Loven fikk store konsekvenser for reindriftssamer.
1890 - 1900
1892 - Det jødiske samfunn hovedorganisasjon i Norge ble grunnlagt
I 1892 ble den nåværende jødiske hovedorganisasjonen i Norge «Det Mosaiske Trossamfund» grunnlagt i Oslo (den gang Christiania).
Les mer:
1892 - Stortinget ber regjeringen om å utarbeide forslag til Indskrænkning af Fantevesenet
Det har lenge bygget seg opp en forargelse i stortinget over omreisende tatere, og i 1892 tar stortinget grep. Det vedtas at regjeringen må utarbeide forslag som sikrer såkalt innskrenkelse av fantevesenet. Etter dette vedtaket innføres det flere lover i Norge som får særlige konsekvenser for jøder, rom og romani, som alle drev med omreisende handelsvirksomhet. Av disse lovene kan nevnes vergerådsloven av 1896, løsgjengerloven av 1900, fremmedloven av 1901 og selvsagt straffeloven av 1902. Opprettelsen av den såkalte omstreifermisjonen, eller norsk misjon blant hjemløse, må også sees på bakgrunn av dette vedtaket.
Hør mer her: 1896 - Vergerådsloven vedtas
Vergerådsloven ble vedtatt i 1896 og trådte i kraft i år 1900. Loven gav myndighetene makt til å ta barn fra foreldre som ikke ble ansett som egnet til å ha barn. Den fikk konsekvenser, særlig for Romanifolk/tatere, men også for romer. Det er anslått at minst 1500 barn fra romanifamilier i perioden 1900–1970 ble fjernet fra sine foreldre og tvangsplassert i barnehjem eller fosterhjem. Mange romer forlot Norge i frykt for å miste barna sine. De ble senere nektet innreise til tross for at de hadde norsk statsborgerskap.
Les mer: Hør mer her: 1897 - Foreningen til modarbeidelse af omstreifervæsenet ble stiftet
Foreningens målsetning var å assimilere romanifolk/tatere inn i norsk kultur. Dette var et oppdrag foreningen utførte på vegne av Kirkedepartementet. Idealet var den norske bondekulturen, som i nasjonalromantikken ble sett som det ekte norske. Målet skulle oppnås ved å fjerne alle spor av de reisendes kultur slik som håndverk, musikk, språk og reisevirksomheten i seg selv.
Les mer:
Hør mer her: 1899 - Den første synagogen i Trondheim åpnes
Den første synagoge i Trondheim og nordiske synagoge i Norge ble opprettet i 1899 (ble avløst av en annen synagoge i 1925).
Les mer:
Hør mer her: 1800 - tallet generelt: Nasjonalromantikk og fornorskning
Etter at Norge hadde fått sin egen grunnlov i 1814, og løsrev seg fra Danmark, så blomstret nasjonalfølelsen. Riktignok var landet enda underlagt svenskekongen, men Norge hadde eget Storting, og i praksis styrte Stortinget Norge, med et lite unntak for utenrikspolitiske saker. Ivar Aasen samlet norske dialekter, Asbjørnsen og Moe samlet norske folkeeventyr, Tidemann og Gude malte nasjonalromantiske malerier og i København skålte det patriotiske Norske selskab for Norge kjempers fødeland. Det norske skulle dyrkes og foredles, og det som skilte seg fra idealet måtte lukes ut og bekjempes. Dette sammenfaller med at sosialdarwinistiske tanker gjør seg gjeldende i Norge på slutten av 1800-tallet, det vil si tanken om sosial lagdeling er både naturlig og nødvendig. Etter hvert og særlig ut på 1900-tallet går dette over i rasehygieneteorier, som skal få store konsekvenser for Norges nasjonale minoriteter og urfolk.
I podkastene til dette prosjektet kan man blant annet høre om hvordan det ble forbudt å snakke finsk på skolen, da det ble straffet. Foreldre sluttet dermed å snakke skogfinsk med sine barn for å spare dem for avstraffelser og språket dør ut. Kvener ble sett på som for nært knyttet til Finland, og dermed som en sikkerhetsrisiko grunnet Finland sin tilknytning til Russland. Flere jobber ble dermed stengt for kvener. Og landområder gikk tapt, blant annet i kolonialiseringen av Pasvik der man hentet bønder sørfra som skulle drive jordbruk i nord, noe som fikk store konsekvenser for skoltesamene i området. Samer skulle lære norsk og man begynte sende samiske barn på internatskoler hvor undervisningsspråket var norsk. Tatere og sigøyner skulle fornorskes, og barna tas fra dem om de ikke lystret. Antisemittismen var på full fart inn i landet – jøder ble sett på som en trussel mot norske verdier. Vi ser et sterkt skille mellom oss og dem i retorikken, som ut på 1900-tallet bare skal forsterkes. Mens man til en viss grad tenker at samer, kvener, skogfinner og tatere kan assimileres til nordmenn hvis de gir slipp på egen kultur, så blir det tydelig ut over 1900-tallet at jøder og sigøynere defineres som er en annen gruppe. Som en rapport fra HL-senteret heter: Det var om å gjøre «å bli dem kvit», altså få dem ut av landet.
1900 - 1910
1900 - Løsgjengerloven blir vedtatt
Løsgjengerloven gjorde det vanskelig å reise rundt for omreisende handelsfolk, og rammet i særlig stor grad rom, romanifolk/tatere og jøder. Felles for gruppene var at de drev aktiv reisevirksomhet på bygdene i Norge hvor de solgte handelsvarer, og i lengre perioder ikke var bofaste.
Les mer: Hør mer her: 1902 - Jordsalgloven: Krav om at kun norsktalende med norske navn kunne eie jord
Jordsalgloven av 1902 hadde store konsekvenser for både kvener og samer. Det ble etablert at for å kjøpe jord måtte man snakke norsk. Man måtte angi sin nasjonalitet (etnisitet), og jordeiendommene skulle få et norsk navn.
Les mer: Hør mer her: 1906 - Isak Saba ble den første samiske stortingsrepresentanten
Isak Saba ble i 1906 var den første samiske stortingsrepresentanten. Han stilte på Arbeiderpartiets liste i Øst-Finmark, og hadde markert seg som en tydelig stemme mot fornorskningspolitikken. Han fikk stemmer fra både kvener, samer og nordmenn. Saba ble gjenvalgt i 1909, og er også kjent for å ha skrevet teksten til samefolkets sang.
Les mer: 1907 - Handelsloven begrenser muligheten for å drive med omreisende handel
For å få lov til å reise rundt og selge varer krevde handelsloven at man måtte man ha et handelsbrev. Romanifolk/tatere, romer og jøder, som alle drev med omreisende handel, fikk ikke handelsbrev.
Les mer: Hør mer her: 1908 - Svanviken arbeidskoloni opprettes
Svanviken arbeidskoloni lå på Nordmøre, og var et sted der romanifolk/tatere ble tvunget til å avstå fra egen kultur, språk, livstil, og venne seg til et liv som bofaste bønder. Dette var et statlig prosjekt gjennomført av Norsk misjon blant hjemløse. Dersom man ikke dro dit frivillig kunne man anmeldes etter løsgjengerloven, og fratas barna med hjemmel i vergemålsloven. I perioden 1949 -1970 ble 40 prosent av kvinnene på Svanviken sterilisert, og mange av dem ble ikke opplyst om hva de ble utsatt for. Svanviken var i drift frem til 1989, og fikk også konsekvenser for norsk rom. De var ikke målgruppen for misjonen, men opplevde trusselen om Svanviken og omsorgsovertakelse av barn som så sterk at de aller fleste rom forlot Norge mellom 1910 og 1925.
Les mer:
Hør mer her:
1910 -1920
1914 - Rasehygieneteorien sprer seg i Norge
Flere bøker om rasehygiene ble publisert i 1914. Blant dem også en bok fra Jon Alfred Mjøen som gjaldt som en av Norges fremste talsmenn for rasehygiene. Han var opptatt av «renheten» av den «nordiske rasen».
Les mer: 1915 - Fremmedloven av 1915
Fremmedloven åpnet for at omreisende uten fast yrke kunne utvises. Tillatelse til omreisende yrker kunne gis av politiet, men tillatelsen kunne ikke gis til «tatere» og sigøynere».
Les mer:
1917 - Det første samiske stormøtet ble avholdt i Trondheim
Mellom 6. og 9. februar i 1917 ble det første samiske stormøtet avholdt, med ca. 150 deltakere fra norsk og svensk side av Sápmi. Samiske interesser i viktige samfunnsspørsmål ble drøftet. Dette første samepolitiske stormøtet er bakgrunnen for at vi den 6. februar hvert år feirer den samiske nasjonaldagen. Møtet ble initiert av Elsa Laula Renberg, leder av Brurskanken samiske kvinneforening.
Les mer:
Hør mer her: 1919 - Reinbeitekonvensjonen utestenger svenske reindriftssamer fra deler av Norge
Jordbrukets sterke stilling i nord i løpet av 1900-tallet, sammen med sterke nasjonalistiske strømninger i Norge, gjør forholdene stadig vanskeligere for reindriftssamer i nord. De har til nå vært vant med å følge reinen i trekkområder som ikke kjente landegrenser. Dette får en brå slutt med reinbeitekonvensjonen av 1919. Den utestenger reindriftssamer fra Sverige fra Nord-Troms og øyene i Nord-Norge. Dette gjør at mange svenske samer avskjæres fra sommerbeiteområdene. Svenske myndigheter bestemmer seg da for at flere av familiene som er bosatt i Karesuandoområdet skal tvangsflyttes sørover.
Les mer:
Hør mer her:
1920 - 1930
1921 - Kontroll med «sigøynerproblemet» skjerpes
Norske rom ble tidligere omtalt som sigøynere. Flere politidistrikt sendte i 1921 en bekymring til Sosialdepartementet om hvordan de skulle forholde seg til «sigøynerproblemet». Departementet oppfordret til en sterkere håndheving av fremmedloven. Dette førte til registrering av romer slik at de kunne utvises.
Les mer :
1925 - Den nye synagogen i Trondheim innvies
I 1942 ble synagogen beslaglagt av tyskere og brukt til sovebrakke for tyske soldater. Det meste av inventaret ble ødelagt, men man klarte å redde ut Tora-rullene som senere ble tilbakeført til synagogen.
Les mer:
1927 - Sigøynerparagrafen kommer inn i fremmedloven
Sigøynerparagrafen handlet om at romer uten gyldige dokumenter skulle nektes adgang til Norge. Politiet anså alle dokumenter som tilhørte romer som ugyldige, eller falske. I praksis førte dette til at de fleste romer ble fratatt muligheten til opphold. Paragrafen ble ikke opphevet før i 1956, og fikk katastrofale følger for norske romer som forsøkte å unnslippe nazistene i Tyskland på 30-tallet.
Les mer: 1929 - Jødiske slaktemetoder forbys
I 1929 innføres det som i realiteten blir et forbud mot jødisk rituell slakting (schächtning/koscherslakt) i slakteloven. En generell diskusjon rundt slaktemetoder ble startet av dyrevernere allerede på slutten av 1800-tallet. I løpet 1920-tallet var det imidlertid langt flere enn dyrevernere som kastet seg inn i debatten om slaktemetoder, og da med en klar antisemittisk agenda. I slakteloven som ble vedtatt, står det ingen direkte referanser til rituell slakting, men den sier at dyr bør være bevisstløse før slaktningen begynner. Kosher slaktning kreves imidlertid at dyrene er uten skader og sykdom når de blir slaktet. Bedøvelsespåbudet er derfor uforenlig med kosher slaktning. Kosher slaktning er fremdeles forbudt i Norge og norske jøder som følger jødiske matregler er nødt til å importere kjøtt til høye priser fra andre land.
Les mer:
Hør mer her:
1930 - 1940
1934 - Steriliseringsloven innføres
Lovkomiteen som utarbeidet loven ønsket «en økt kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten». Dette skjedde i en tid da rasehygieneteorien var utbredt, og rangering av mennesker var vanlig. Steriliseringsloven åpnet for at de som ikke ble ansett som skikket til å få barn, eller føre genene sine videre skulle tvangssteriliseres. Dette gjaldt blant annet «tatere» og «sigøynere».
Les mer:
Hør mer her: 1934 - Rom nektes innreise til Norge
68 rom, de fleste med norsk pass, ble i 1934 hindret ved grensen mellom Tyskland og Danmark på sin vei til Norge. Danmark handlet etter anvisning av norske myndighetene. De ble dermed gjort statsløse av norske myndigheter. Gruppen hadde bodd i Belgia og Frankrike, men på grunn av politisk uro, trakassering og overvåkning ville de tilbake til Norge. Etter de hadde blitt hindret i å reise til Norge ble de sent til Tyskland. Der ble de internert i en leir i Bahrenfeld og etter hvert sendt tilbake til Belgia. Under krigen ble flere enn halvparten fra gruppen deportert til tyske konsentrasjonsleirer (Auschwitz-Birkenau) og bare få rom som ble nektet innreise til Norge overlevde krigen.
Les mer:
Hør mer her:
1940 - 1945
I løpet av 2. verdenskrig drepte den nazistiske staten minst 25 millioner mennesker, rundt seks millioner jøder ble drept. 773 norske jøder og 63 norske romer ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Av de som ble deportert fra Norge overlevde bare 35 jøder og 4 romer.
I dette prosjektet har vi ikke gått grundig inn i historien til nasjonale minoriteter og urfolk under krigen. Vi oppfordrer imidlertid alle til å søke informasjon om temaer og hendelser som berørte samer og nasjonale minoriteter under andre verdenskrig. Les mer:
1945 - 1955
1945 - Jødiske krigsflyktninger returnerer fra Sverige
Høsten 1945 returnerer noen av jødene som hadde flyktet fra Norge til Sverige under krigen til Oslo. De ønsket å bygge opp igjen menigheten og et liv i Norge, men var bekymret over at antisemittismen fremdeles stod sterkt i Norge.
Les mer her: Remember us unto life (jodiskmuseumoslo.no) Og her: Snublesteiner Hør mer her: 1945 - Samiske grenseloser stemples som landssvikere
Under krigen var flere samer grenseloser i Nord-Norge, de hjalp mennesker på flukt fra nazister i Norge med å komme seg til Sverige. Etter krigen ble flere av de samiske grenselosene beskyldt for tyveri, samarbeid med tyskere, og for å ha overlatt flyktninger til seg selv.
Les mer i denne boken: GRENSELOS I GRENSELAND (arran.no) Se denne sterke dokumentaren: Grenselosene i Tysfjord – NRK 1946 - Kvener i Kvænangen får ikke lån hos husbanken
Husbanken ble opprettet i 1946 i forbindelse med at landet skulle gjenoppbygges. For å få lån måtte man ha dokumenter på egen eiendom. I Kvænangen var alle dokumenter som beviste kvenens eierskap, brent under krigen. Staten ble derfor formelt eier av jorda etter krigen. Kvenene fikk ikke lån, men staten tilbød dem å kjøpe tilbake, eller å leie eiendommer de allerede hadde drevet i generasjoner. De fleste hadde ikke råd til å kjøpe, og endte opp med å leie jord de tidligere hadde eid. Retten til eierskap og bruksrettigheter for kvener i Kvænangen står uavklart fremdeles.
Les mer her: brente jords taktikk – Store norske leksikon (snl.no) Hør mer her: 1948 - Norge stemmer for verdenserklæringen om menneskerettigheter i FN
De Forente Nasjoner (FN) i 1948 vedtatt verdenserklæringen om menneskerettigheter. Disse menneskerettigheter skal gjelde alle, uavhengig av f.eks. kjønn, religion, etnisitet eller nasjonalitet. FNs menneskerettigheter er ikke rettslig forpliktende, men alle av FNs medlemsland i dag anerkjenner dem. Dette viser en sterk forpliktelse av land å overholde menneskerettighetene. Norge var et av de 48 land i FN som i 1948 stemte for verdenserklæringen om menneskerettigheter.
Les mer her:
1949 - Evakuerte og tvangsflyttete skoltesamer blir bosatt på nye områder i Finland
Under vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland (1939-40) ble skoltesamene som bodde langs den sovjet-finske grensen evakuert, og under 2. verdenskrig ble de fleste evakuerte tvangsflyttet til andre steder i Finland. Finland tapte områdene hvor skoltesamene opprinnelig hadde bodd, og de kunne derfor ikke returnere dit etter at krigen var slutt. De evakuerte/tvangsflyttede skoltesamene fikk i 1949 bosette seg ved Enaresjeøen. Senere vedtok den finske regjeringen en egen skoltelov som skulle regulere skoltesamenes rettigheter.
Hør mer her: 1951 - Forbud for romanifolk/tatere å reise med hest
Mellom 1951 til 1974 var det forbudt for romanifolk/tatere å reise med hest. Tillegget fra 1951 til dyrevernloven fremstiller forbudet som et dyreverntiltak, men var i realiteten et klart forsøk på å hindre romanifolk/taterne i å reise rundt. Forbudet altså satset på å stoppe et grunnleggende trekk ved kulturen. Flere opplevde at hesten ble tatt fra dem, noe som blant annet er dokumentert på Glomdalsmuseet med historier.
Les mer her:
Hør mer her:
1956 - 1970
1956 - Sigøynerparagrafen i fremmedloven oppheves
Først 11 år etter krigen, og hele 8 år etter at Norge hadde undertegnet FNs menneskerettighetserklæring, ble den såkalte «sigøynerparagrafen» i fremmedloven av 1927 opphevet. Dette skjer etter at Czardas Josef og hans familie, som returnerte til Norge i 1954, hadde blitt utsatt for rasisme av både politi og myndigheter i det som ble en stor mediesak i 1955. Flere rom som skulle til et bryllup, ble da avvist på Fornebu og i samme året ble 14 rom utvist av landet. Etter dette var det flere som engasjerte seg for å få bort paragrafen, herunder Dagbladets redaktør Helge Seip.
Les mer her: Hør mer her: 1956 - De første norske rom returnerer for å bo i Norge etter 2.verdenskrig
Etter at sigøynerparagrafen ble opphevet i den nye fremmedloven, kommer de første norske rom tilbake til Norge. De ble etter hvert tildelt «Gassverktomta» i Oslo som oppholdssted.
Hør mer her: 1958 - Solör-Värmland finnkulturforening stiftes
Solör-Värmland finnkulturforening blir stiftet den 15. juni dette året. Dette har vært og er en viktig organisasjon for bevaring av skogfinsk kultur. Målsetningen er å tilrettelegge for vennskap og samarbeid mellom skogfinske områder i Norden, og arbeide for å bevare Finnkulturen.
Les mer her: Hør mer her: 1959 - Samekomiteens innstilling starter et brudd med fornorskningspolitikken
I 1956 oppnevnte det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet Komiteen til å utrede samespørsmål (Samekomiteen). Komiteens innstilling markerte et brudd med den tidligere fornorskningslinjen.
Se mer her: https://youtu.be/0u693ew4v94 1961 - Antisemittisme i Europa fører til ny norsk lovgivning
Oppblomstringen av antisemittistiske holdninger i Tyskland og Europa førte til opprettelsen av FNs Rasediskrimineringskommisjon. I Norge ble straffeloven utvidet med en paragraf som skulle verne mot hatefulle ytringer (§135).
Hør mer her: 1962 - Sigøynerutvalget opprettes
Sigøynerutvalgets arbeid førte til en stortingsmelding om utforming av tiltak som bosetting, undervisning og arbeid for romer. Stortingsmeldingen markerte et viktig skifte i myndighetenes holdning mot romer, fra en strategi om tilpasning til majoritetssamfunnet, til en politikk som i større grad respekterte romers rettigheter og kultur.
Les mer her : Norske rom - HL-senteret (hlsenteret.no)
1970 - 1990
1970 - Finnskogdagene arrangeres for første gang
Finnskogdagene finner sted hvert år i juli siden 1970. Målet av disse dagene er å heve kompetansen om den skogfinske kulturen og å bevare skogfinske tradisjoner. Dette skal også bidra til å gjøre Finnskogen-regionen til et enda mer tiltalende sted for å bo å besøke. Hvert år under finnskogdagene blir «Republikken Finnskogen» proklamert.
Les mer her:
Hør mer i podcasten her: 1970 - Norge godkjenner FNs rasediskrimineringskonvensjon
I 1970 godkjenner/anerkjenner Norge FNs rasediskrimineringskjonvensionen («International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination”). Konvensjonen ble avgjørt av FNs generalforsamlingen fem år tidligere og ble gyldig i 1969. Land som har undertegnet denne konvensjonen forplikter seg til å fordømme, forby, og jobbe mot rasediskriminering – det er diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonalitet, hudfarge eller avstamming. Gjennomføringen av konvensjonen i Norges overvåkes av Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Les mer her:
1971 - Den første verdenskongressen for rom
Den første verdenskongressen for rom var 1971 i London. Rom fra mange europeiske land kom til London til denne anledningen. Et viktig resultat av denne dagen var den beslutningen til å bruke selvbetegnelse «rom». På denne dagen ble også den internasjonale romdagen innstifta.
Les mer her:
1972 - Norge ratifiserer FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter bygger på verdenserklæringen om menneskerettigheter, og ble vedtatt allerede i 1966. Norge ratifiserte konvensjonen i 1972. En sentral artikkel for nasjonale minoriteter og urfolk er artikkel 27, der det heter at personer som tilhører «etniske, religiøse eller språklige minoriteter»1 ikke skal «nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk»1. Forskjellig fra konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (den andre menneskerettighetskonvensjonen), har denne konvensjonen fokus på sivile og politiske menneskerettigheter. Skillet mellom de to menneskerettighetskonvensjoner begrunnes i forskjellige politiske synspunkt mellom landene.
Les mer her: 1978 -1982 - Folkeaksjonen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget
I 1968 fremmet regjeringen forslag om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Utbyggingen truet både samisk reindrift og kultur, samtidig som den fikk miljømessige konsekvenser for plante- og dyrelivet i området. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget ble etablert i 1978, og brukte underskriftskampanjer, demonstrasjoner, sultestreik og sivil ulydighet som virkemiddel for å stoppe utbyggingen. Saken vakte stort engasjement i hele Norge, og flere steder ble det organisert demonstrasjonstog mot utbyggingen. Utbyggingssaken ble også ført for retten i flere runder, men høyesterett erklærte til slutt utbyggingen for lovlig. Altasaken førte til en betydelig endring i norsk samepolitikk, blant annet innføringen av sameloven og etter hvert etableringen av Sametinget.
Se gjerne filmen Ellos eatnu – La elva leve. Et startpunkt for søk kan være her: Alta-saken – Store norske leksikon (snl.no), Se mer her: Alta-saken – et spill i makt og avmakt – NRK TV Hør gjerne: 1981 - Duodjeforeningen i Tysfjord etableres
Opprettelsen av Doudjeforeningen i Tysfjord har vært viktig for å ivareta lulesamisk kultur.
Se mer her: https://youtu.be/nBBjrwRlsBA Hør mer her: 1989 - ILO-konvensjon nr 169 vedtas i Geneve
Konvensjon som slår fast særrettigheter til urfolk og stammefolk. Den forpliktet stater å konsultere urfolk og stammefolk i alle saker som berører deres kulturelle arv og livsform. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1990.
Les mer her: ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Og her: ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater - regjeringen.no Hør mer her: 1989 - Åpningen av det første Sámediggi/Sametinget i Kautokeino
«Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv» (www.sametinget.no).
Les mer her: Om Sametinget - Sametinget Les kongens tale ved åpningen av sametinget her: H. M. Kongens tale ved åpningen av det 1. Sameting - Sametinget Hør mer her:
1990 - 2023
1997 - Offisiell beklagelse til samene
I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk. Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden (kong Harald V, 1997).
Se mer her: https://youtu.be/XvMkXjoAfuM Hør mer her: 1998 - Offentlig beklagelse og oppreisning til romanifolk/tatere
Norske myndigheter i 1998 offisiell beklager behandlingen av romanifolket/taterne og ber om unnskyldning. I unnskyldningen ble «alvorlige overgrep»1 av norske myndigheter overfor romanifolket anerkjent.
Les og se mer her: 1999 - Jøder, romanifolk/tatere, romer, kvener og skogfinner får status som nasjonale minoriteter
Dette skjedde etter at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter fra 1995. Konvensjonens målsetning er å beskytte minoriteter mot diskriminering og forfølgelse.
Les mer her: Europarådets rammekonvensjon - regjeringen.no Og her: nasjonale minoriteter i Norge – Store norske leksikon (snl.no) 2012 - Offentlig beklagelse til norske jøder
På Holocaustdagen, 27. januar 2012, beklaget den norske stat behandlingen jøder ble utsatt for under 2. verdenskrig i Norge.
2015 - Offentlig utredning om norsk politikk ovenfor romanifolk/tatere
Den offentlige utredningen Assimilering og motstand ble utgitt for å undersøke myndighetenes historiske behandling av romanifolket/tatere i Norge. Utredningen skapte splittelse blant romanifolk/tatere i Norge. Enkelte var imot utredningen og fryktet konsekvensene, mens andre mente det var viktig å iverksette tiltak. Mange fra romanimiljøene i Norge har kritisert håndteringen og forberedelsene til lanseringen av utredningen.
NOU’en finner du her: NOU 2015: 7 - regjeringen.no Hør mer her: 2015 - Regjerningen beklager til norske rom
På den internasjonale romdagen, 8 april 2015, beklaget regjeringen den rasistiske ekskluderingspolitikken norske myndigheter utsatte romer for, både før og etter andre verdenskrig.
Les mer her: Solberg beklager rasistisk rom-politikk – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet Hør mer her: 2017 - Kvenflagget blir vedtatt
Det Norske kveners forbund vedtar kvenflagget i 2017. Flagget, som ble designet av Bengt Johansson-Kyrö, viser en solblomst. Solblomster tradisjonell blir brukt i kvensk håndverk.
Les mer her: 2022 - Skogfinnenes offisielle flagg ble vedtatt
Det offisielle skogfinsk flagget ble vedtatt i 2022 etter en konkurranse om designen. Flagget som vant konkurransen ble designet av et ungt ektepar fra Oslo. Fargene av flagget – grønn, gul, rød, og svart – symboliserer viktige elementer i skogfinsk kultur. Dessuten viser flagget det skogfinske symbolet for fruktbarhet.
Les mer her: Hør mer her: 2023 - Sannhets og forsoningskommisjonen legger frem sin rapport
Stortinget vedtok i 2018 å oppnevne en uavhengig kommisjon for å granske og legge frem en rapport om fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.
Dette er ikke en fullstendig tidslinje over historien, og som alle historiske fortellinger inneholder den avgrensinger og forenklinger. Dette er en oversikt over hendelser som omtales i podkastene i Kjenn oss. Lytt mer her: https://www.kun.no/kjenn-oss/podkaster
Fotografier kan dokumentere, fange øyeblikk eller stemning, hjelpe oss å huske, finne sammenheng eller uttrykke det ord ikke kan. Alle fotografene i denne nettutstillingen tilhører nasjonale minoriteter eller har samisk bakgrunn. De ønsker å formidle sin hverdag gjennom bilder. Deltakerne kommer fra ulike deler av landet og har variert bakgrunn. For eksempel bidrar Wenche Tangen med bilder fra utstillingen 'Slektstreet' vist på Finnskogen. Andre viser bilder fra reiser eller sine hjemsteder. Noen har en spesiell interesse for foto, mens for andre er det en del av den digitale hverdagen. Deltakerne har selv valgt motiv og skrevet tekster til bildene. Hvem er jeg og hvem ser andre at jeg er? © Kristine Tjåland Braut, Honningsvåg | ||||||||||||
