|
1940 - 1945
I løpet av 2. verdenskrig drepte den nazistiske staten minst 25 millioner mennesker, rundt seks millioner jøder ble drept. 773 norske jøder og 63 norske romer ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Av de som ble deportert fra Norge overlevde bare 35 jøder og 4 romer.
I dette prosjektet har vi ikke gått grundig inn i historien til nasjonale minoriteter og urfolk under krigen. Vi oppfordrer imidlertid alle til å søke informasjon om temaer og hendelser som berørte samer og nasjonale minoriteter under andre verdenskrig. Les mer:
1945 - 1955
1945 - Jødiske krigsflyktninger returnerer fra Sverige
Høsten 1945 returnerer noen av jødene som hadde flyktet fra Norge til Sverige under krigen til Oslo. De ønsket å bygge opp igjen menigheten og et liv i Norge, men var bekymret over at antisemittismen fremdeles stod sterkt i Norge.
Les mer her: Remember us unto life (jodiskmuseumoslo.no) Og her: Snublesteiner Hør mer her: 1945 - Samiske grenseloser stemples som landssvikere
Under krigen var flere samer grenseloser i Nord-Norge, de hjalp mennesker på flukt fra nazister i Norge med å komme seg til Sverige. Etter krigen ble flere av de samiske grenselosene beskyldt for tyveri, samarbeid med tyskere, og for å ha overlatt flyktninger til seg selv.
Les mer i denne boken: GRENSELOS I GRENSELAND (arran.no) Se denne sterke dokumentaren: Grenselosene i Tysfjord – NRK 1946 - Kvener i Kvænangen får ikke lån hos husbanken
Husbanken ble opprettet i 1946 i forbindelse med at landet skulle gjenoppbygges. For å få lån måtte man ha dokumenter på egen eiendom. I Kvænangen var alle dokumenter som beviste kvenens eierskap, brent under krigen. Staten ble derfor formelt eier av jorda etter krigen. Kvenene fikk ikke lån, men staten tilbød dem å kjøpe tilbake, eller å leie eiendommer de allerede hadde drevet i generasjoner. De fleste hadde ikke råd til å kjøpe, og endte opp med å leie jord de tidligere hadde eid. Retten til eierskap og bruksrettigheter for kvener i Kvænangen står uavklart fremdeles.
Les mer her: brente jords taktikk – Store norske leksikon (snl.no) Hør mer her: 1948 - Norge stemmer for verdenserklæringen om menneskerettigheter i FN
De Forente Nasjoner (FN) i 1948 vedtatt verdenserklæringen om menneskerettigheter. Disse menneskerettigheter skal gjelde alle, uavhengig av f.eks. kjønn, religion, etnisitet eller nasjonalitet. FNs menneskerettigheter er ikke rettslig forpliktende, men alle av FNs medlemsland i dag anerkjenner dem. Dette viser en sterk forpliktelse av land å overholde menneskerettighetene. Norge var et av de 48 land i FN som i 1948 stemte for verdenserklæringen om menneskerettigheter.
Les mer her:
1949 - Evakuerte og tvangsflyttete skoltesamer blir bosatt på nye områder i Finland
Under vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland (1939-40) ble skoltesamene som bodde langs den sovjet-finske grensen evakuert, og under 2. verdenskrig ble de fleste evakuerte tvangsflyttet til andre steder i Finland. Finland tapte områdene hvor skoltesamene opprinnelig hadde bodd, og de kunne derfor ikke returnere dit etter at krigen var slutt. De evakuerte/tvangsflyttede skoltesamene fikk i 1949 bosette seg ved Enaresjeøen. Senere vedtok den finske regjeringen en egen skoltelov som skulle regulere skoltesamenes rettigheter.
Hør mer her: 1951 - Forbud for romanifolk/tatere å reise med hest
Mellom 1951 til 1974 var det forbudt for romanifolk/tatere å reise med hest. Tillegget fra 1951 til dyrevernloven fremstiller forbudet som et dyreverntiltak, men var i realiteten et klart forsøk på å hindre romanifolk/taterne i å reise rundt. Forbudet altså satset på å stoppe et grunnleggende trekk ved kulturen. Flere opplevde at hesten ble tatt fra dem, noe som blant annet er dokumentert på Glomdalsmuseet med historier.
Les mer her:
Hør mer her:
1956 - 1970
1956 - Sigøynerparagrafen i fremmedloven oppheves
Først 11 år etter krigen, og hele 8 år etter at Norge hadde undertegnet FNs menneskerettighetserklæring, ble den såkalte «sigøynerparagrafen» i fremmedloven av 1927 opphevet. Dette skjer etter at Czardas Josef og hans familie, som returnerte til Norge i 1954, hadde blitt utsatt for rasisme av både politi og myndigheter i det som ble en stor mediesak i 1955. Flere rom som skulle til et bryllup, ble da avvist på Fornebu og i samme året ble 14 rom utvist av landet. Etter dette var det flere som engasjerte seg for å få bort paragrafen, herunder Dagbladets redaktør Helge Seip.
Les mer her: Hør mer her: 1956 - De første norske rom returnerer for å bo i Norge etter 2.verdenskrig
Etter at sigøynerparagrafen ble opphevet i den nye fremmedloven, kommer de første norske rom tilbake til Norge. De ble etter hvert tildelt «Gassverktomta» i Oslo som oppholdssted.
Hør mer her: 1958 - Solör-Värmland finnkulturforening stiftes
Solör-Värmland finnkulturforening blir stiftet den 15. juni dette året. Dette har vært og er en viktig organisasjon for bevaring av skogfinsk kultur. Målsetningen er å tilrettelegge for vennskap og samarbeid mellom skogfinske områder i Norden, og arbeide for å bevare Finnkulturen.
Les mer her: Hør mer her: 1959 - Samekomiteens innstilling starter et brudd med fornorskningspolitikken
I 1956 oppnevnte det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet Komiteen til å utrede samespørsmål (Samekomiteen). Komiteens innstilling markerte et brudd med den tidligere fornorskningslinjen.
Se mer her: https://youtu.be/0u693ew4v94 1961 - Antisemittisme i Europa fører til ny norsk lovgivning
Oppblomstringen av antisemittistiske holdninger i Tyskland og Europa førte til opprettelsen av FNs Rasediskrimineringskommisjon. I Norge ble straffeloven utvidet med en paragraf som skulle verne mot hatefulle ytringer (§135).
Hør mer her: 1962 - Sigøynerutvalget opprettes
Sigøynerutvalgets arbeid førte til en stortingsmelding om utforming av tiltak som bosetting, undervisning og arbeid for romer. Stortingsmeldingen markerte et viktig skifte i myndighetenes holdning mot romer, fra en strategi om tilpasning til majoritetssamfunnet, til en politikk som i større grad respekterte romers rettigheter og kultur.
Les mer her : Norske rom - HL-senteret (hlsenteret.no)
1970 - 1990
1970 - Finnskogdagene arrangeres for første gang
Finnskogdagene finner sted hvert år i juli siden 1970. Målet av disse dagene er å heve kompetansen om den skogfinske kulturen og å bevare skogfinske tradisjoner. Dette skal også bidra til å gjøre Finnskogen-regionen til et enda mer tiltalende sted for å bo å besøke. Hvert år under finnskogdagene blir «Republikken Finnskogen» proklamert.
Les mer her:
Hør mer i podcasten her: 1970 - Norge godkjenner FNs rasediskrimineringskonvensjon
I 1970 godkjenner/anerkjenner Norge FNs rasediskrimineringskjonvensionen («International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination”). Konvensjonen ble avgjørt av FNs generalforsamlingen fem år tidligere og ble gyldig i 1969. Land som har undertegnet denne konvensjonen forplikter seg til å fordømme, forby, og jobbe mot rasediskriminering – det er diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonalitet, hudfarge eller avstamming. Gjennomføringen av konvensjonen i Norges overvåkes av Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Les mer her:
1971 - Den første verdenskongressen for rom
Den første verdenskongressen for rom var 1971 i London. Rom fra mange europeiske land kom til London til denne anledningen. Et viktig resultat av denne dagen var den beslutningen til å bruke selvbetegnelse «rom». På denne dagen ble også den internasjonale romdagen innstifta.
Les mer her:
1972 - Norge ratifiserer FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter bygger på verdenserklæringen om menneskerettigheter, og ble vedtatt allerede i 1966. Norge ratifiserte konvensjonen i 1972. En sentral artikkel for nasjonale minoriteter og urfolk er artikkel 27, der det heter at personer som tilhører «etniske, religiøse eller språklige minoriteter»1 ikke skal «nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk»1. Forskjellig fra konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (den andre menneskerettighetskonvensjonen), har denne konvensjonen fokus på sivile og politiske menneskerettigheter. Skillet mellom de to menneskerettighetskonvensjoner begrunnes i forskjellige politiske synspunkt mellom landene.
Les mer her: 1978 -1982 - Folkeaksjonen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget
I 1968 fremmet regjeringen forslag om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Utbyggingen truet både samisk reindrift og kultur, samtidig som den fikk miljømessige konsekvenser for plante- og dyrelivet i området. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget ble etablert i 1978, og brukte underskriftskampanjer, demonstrasjoner, sultestreik og sivil ulydighet som virkemiddel for å stoppe utbyggingen. Saken vakte stort engasjement i hele Norge, og flere steder ble det organisert demonstrasjonstog mot utbyggingen. Utbyggingssaken ble også ført for retten i flere runder, men høyesterett erklærte til slutt utbyggingen for lovlig. Altasaken førte til en betydelig endring i norsk samepolitikk, blant annet innføringen av sameloven og etter hvert etableringen av Sametinget.
Se gjerne filmen Ellos eatnu – La elva leve. Et startpunkt for søk kan være her: Alta-saken – Store norske leksikon (snl.no), Se mer her: Alta-saken – et spill i makt og avmakt – NRK TV Hør gjerne: 1981 - Duodjeforeningen i Tysfjord etableres
Opprettelsen av Doudjeforeningen i Tysfjord har vært viktig for å ivareta lulesamisk kultur.
Se mer her: https://youtu.be/nBBjrwRlsBA Hør mer her: 1989 - ILO-konvensjon nr 169 vedtas i Geneve
Konvensjon som slår fast særrettigheter til urfolk og stammefolk. Den forpliktet stater å konsultere urfolk og stammefolk i alle saker som berører deres kulturelle arv og livsform. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1990.
Les mer her: ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Og her: ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater - regjeringen.no Hør mer her: 1989 - Åpningen av det første Sámediggi/Sametinget i Kautokeino
«Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv» (www.sametinget.no).
Les mer her: Om Sametinget - Sametinget Les kongens tale ved åpningen av sametinget her: H. M. Kongens tale ved åpningen av det 1. Sameting - Sametinget Hør mer her:
1990 - 2023
1997 - Offisiell beklagelse til samene
I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk. Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden (kong Harald V, 1997).
Se mer her: https://youtu.be/XvMkXjoAfuM Hør mer her: 1998 - Offentlig beklagelse og oppreisning til romanifolk/tatere
Norske myndigheter i 1998 offisiell beklager behandlingen av romanifolket/taterne og ber om unnskyldning. I unnskyldningen ble «alvorlige overgrep»1 av norske myndigheter overfor romanifolket anerkjent.
Les og se mer her: 1999 - Jøder, romanifolk/tatere, romer, kvener og skogfinner får status som nasjonale minoriteter
Dette skjedde etter at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter fra 1995. Konvensjonens målsetning er å beskytte minoriteter mot diskriminering og forfølgelse.
Les mer her: Europarådets rammekonvensjon - regjeringen.no Og her: nasjonale minoriteter i Norge – Store norske leksikon (snl.no) 2012 - Offentlig beklagelse til norske jøder
På Holocaustdagen, 27. januar 2012, beklaget den norske stat behandlingen jøder ble utsatt for under 2. verdenskrig i Norge.
2015 - Offentlig utredning om norsk politikk ovenfor romanifolk/tatere
Den offentlige utredningen Assimilering og motstand ble utgitt for å undersøke myndighetenes historiske behandling av romanifolket/tatere i Norge. Utredningen skapte splittelse blant romanifolk/tatere i Norge. Enkelte var imot utredningen og fryktet konsekvensene, mens andre mente det var viktig å iverksette tiltak. Mange fra romanimiljøene i Norge har kritisert håndteringen og forberedelsene til lanseringen av utredningen.
NOU’en finner du her: NOU 2015: 7 - regjeringen.no Hør mer her: 2015 - Regjerningen beklager til norske rom
På den internasjonale romdagen, 8 april 2015, beklaget regjeringen den rasistiske ekskluderingspolitikken norske myndigheter utsatte romer for, både før og etter andre verdenskrig.
Les mer her: Solberg beklager rasistisk rom-politikk – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet Hør mer her: 2017 - Kvenflagget blir vedtatt
Det Norske kveners forbund vedtar kvenflagget i 2017. Flagget, som ble designet av Bengt Johansson-Kyrö, viser en solblomst. Solblomster tradisjonell blir brukt i kvensk håndverk.
Les mer her: 2022 - Skogfinnenes offisielle flagg ble vedtatt
Det offisielle skogfinsk flagget ble vedtatt i 2022 etter en konkurranse om designen. Flagget som vant konkurransen ble designet av et ungt ektepar fra Oslo. Fargene av flagget – grønn, gul, rød, og svart – symboliserer viktige elementer i skogfinsk kultur. Dessuten viser flagget det skogfinske symbolet for fruktbarhet.
Les mer her: Hør mer her: 2023 - Sannhets og forsoningskommisjonen legger frem sin rapport
Stortinget vedtok i 2018 å oppnevne en uavhengig kommisjon for å granske og legge frem en rapport om fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.
Dette er ikke en fullstendig tidslinje over historien, og som alle historiske fortellinger inneholder den avgrensinger og forenklinger. Dette er en oversikt over hendelser som omtales i podkastene i Kjenn oss. Lytt mer her: https://www.kun.no/kjenn-oss/podkaster Comments are closed.
|
Om Kjenn oss«Kjenn oss» er et prosjekt som vil bidra til å heve kompetansen om nasjonale minoriteter og urfolk. De formelle betegnelsene på nasjonale minoriteter er: Kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer, romanifolk/tatere. De samiske gruppene med lang historie i Norge er: Skoltesamer, nordsamer, lulesamer, pitesamer, umesamer, sørsamer. Les mer. Navn som også er benyttet i dette prosjektet:
Medlemmer av de ulike gruppene bruker av og til andre navn enn de offisielle, på seg selv. Navn som benyttes i dette prosjektet er Av romer: Rom, sigøyner. Av romanifolk/tatere: Reisende I tillegg har betegnelsene endret seg i det offisielle Norge. I tidslinjen finner dere eksempler på at Samene ble kalt finner, Romer ble kalt sigøinere, og romani/ taler ble kalt Tatter, tater, splint og fant. Skoltesamer er også kjent under samlebetegnelsen Østsamer. Se mer her: Nasjonale minoriteter - regjeringen.no Se mer for kart over de ulike språkene her : samer – Store norske leksikon (snl.no) Navn som også er benyttet i dette prosjektet:
Medlemmer av de ulike gruppene bruker av og til andre navn enn de offisielle, på seg selv. Navn som benyttes i dette prosjektet er Av romer: Rom, sigøyner. Av romanifolk/tatere: Reisende I tillegg har betegnelsene endret seg i det offisielle Norge. I tidslinjen finner dere eksempler på at Samene ble kalt finner, Romer ble kalt sigøinere, og romani/ taler ble kalt Tatter, tater, splint og fant. Skoltesamer er også kjent under samlebetegnelsen Østsamer. Se mer her: Nasjonale minoriteter - regjeringen.no Se mer for kart over de ulike språkene her : samer – Store norske leksikon (snl.no) |