|
1840 - 1860
Sist 1840- tallet - Læstadianismen kommer til Norge
Lars Levi Læstadius var en prest fra Karesuando i Sverige, som startet en vekkelsesbevegelse som etter hvert spredte seg til Norge. Han var opptatt av samisk kultur og hadde et budskap som i stor grad harmonerte med samisk naturreligion. Han mente prester i kirken måtte snakke på et språk folk forstod. Læstadius var opptatt av sosial nød, og særlig alkoholmisbruk. Også for kvenene som kom til Norge på 1800-tallet ble Læstadianismen viktig.
Se og les mer:
Hør mer her: 1845 - Fantetellingene starter
«Fantetelling» var en folketelling og et register over romanifolk/tatere i Norge. Det ble ansett som en utfordring at mange omreisende ikke hadde et fast sted å bo, blant annet fordi de da ikke kom med i regelmessige folketellinger. Fantetellingene ble grunnlaget for Eilert Sundt sin «Fantefortegnelse», utgitt samme år.
Les mer :
1850 - Eilerts Sundts verk Beretning om Fante – eller landstrygerfolket i Norge utgis
Eilert Sundt regnes som Norges første sosiolog. Fra 1848 til 1875 fikk han statsstøtte for å studere romanifolk/tatere. I sine utgivelser omtalte han romanifolk/tatere svært negativt, og så på dem som et sosialt problem som burde bosettes og få kristen oppdragelse. Eilert Sundt la mye av grunnlaget for det senere arbeidet til norsk misjon blant hjemløse, som ble myndighetenes hovedverktøy i fornorskningen av romanifolk/tatere.
Se og les mer :
Hør mer her: 1851 - Jødeparagrafen blir opphevd
I 1851 ble det i Stortinget flertall for å endre grunnlovens §2, slik at jøder fikk komme inn i Norge, og fikk rett til fri religionsutøvelse.
Les mer: Hør mer her:
1852 - Grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Russland-Finland blir forbudt
Grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Russland-Finland ble forbudt i 1852. Dette gjelder enda i dag. Grenseoverskridende reindrift har en viktig rolle i den samiske kulturen, som tradisjonelt sett har fulgt reinene til forskjellige beiteområder avhengig av årstid. Forbudet fikk derfor hadde store negative konsekvenser for de som drev med reindrift på Nordkalotten.
Les mer:
1852 - Kautokeino-opprøret
Kautokeino-opprøret var en konflikt mellom samer fra den læstadianske bevegelsen og lokale norske myndighetspersoner i Kautokeino. Kolonialisering, undertrykking og stengte grenser svekket samiske reindriftsmuligheter, mens læstadianismen skapte motstand mot brennevinshandelen drevet av norske handelsmenn. Konflikten kulminerte i november 1852 i et opprør hvor handelsmannen og lensmannen i Kautokeino ble drept, og fem samiske opprørere ble dømt til døden. Kautokeino-opprøret ble senere brukt som et argument for en streng fornorskningspolitikk, og at samer måtte assimileres i den norske kulturen og levemåten.
Se og les mer: 1852 - Finnefondet blir opprettet, samer og kvener må lære norsk
Finnefondet spilte en stor rolle i fornorskningspolitikken av samer og kvener. Først gikk midlene til tiltak i skolene i Troms og Finmark for å lære samer og kvener norsk, deretter ble det opprettet internatskoler og barnehjem. Disse medvirket til at mange samer og kvener mistet språket og kulturen, helt eller delvis.
Se me her: https://youtu.be/tLh89zjMKY4 1854 - Fantefondet opprettes, «tatere» må bosettes
Opprinnelig var målet med fantefondet å bosette romanifolk/tatere, og sørge for at de fikk kristelig konfirmasjonsundervisning. Etter hvert finansierte fondet også tvangsarbeid for romanifolk/tatere, og til å skille romanibarn fra familiene sine.
1860 - 1890
1860 - Passtvangen oppheves i norsk lov
Som en konsekvens av at det ikke lengre var nødvendig med pass for å reise, økte innvandringen blant annet av jøder og romer.
Hør mer her: 1865 - Kvenene i Kvænangen blir leilendinger på egen jord
I 1865 kjøpte staten eiendommer i Kvænangen som kvenene hadde drevet og hevdet eierskap til i mange generasjoner. Et interesseselskap skulle gjøre slutt på ordningen med å leie jord og sikre privat eierskap. Selskapet mente at kvenene ikke ville greie å ivareta jorda på en hensiktsmessig måte, og derfor ble eiendommene solgt til staten. Kvenene fortsatte imidlertid å bo og drive jorda som før, uten innblanding fra staten. Eierforholdene i Kvænangen førte til store utfordringer for kvenene etter 2. verdenskrig.
Se mer: Hør mer her: 1870 - tallet Innvandring av rom
De første romene kom til Norge som pilgrimer på 1500-tallet, men ble erklært uønsket. På midten av 1800-tallet ble slaveriet av rom opphevet i Romania, og mange reiste nordover. Romer, eller sigøynere som de ble kalt på 1800-tallet, var håndverkere og handelsfolk. Mange reiste rundt på landsbygda og reparerte utstyr og solgte handelsvarer.
Les mer:
1883 - Felleslappeloven vedtas
Felleslappeloven var felles for Norge og Sverige, og gav bøndene store fordeler på bekostning av reindriften. Blant annet ble alle reineierne i et beitedistrikt holdt ansvarlige dersom bøndene opplevde ødeleggelser. Denne loven tok ikke hensyn til tradisjonelle trekkveier for reinen, men ga bøndene mest rett til bruk av jorda. Loven fikk store konsekvenser for reindriftssamer.
1890 - 1900
1892 - Det jødiske samfunn hovedorganisasjon i Norge ble grunnlagt
I 1892 ble den nåværende jødiske hovedorganisasjonen i Norge «Det Mosaiske Trossamfund» grunnlagt i Oslo (den gang Christiania).
Les mer:
1892 - Stortinget ber regjeringen om å utarbeide forslag til Indskrænkning af Fantevesenet
Det har lenge bygget seg opp en forargelse i stortinget over omreisende tatere, og i 1892 tar stortinget grep. Det vedtas at regjeringen må utarbeide forslag som sikrer såkalt innskrenkelse av fantevesenet. Etter dette vedtaket innføres det flere lover i Norge som får særlige konsekvenser for jøder, rom og romani, som alle drev med omreisende handelsvirksomhet. Av disse lovene kan nevnes vergerådsloven av 1896, løsgjengerloven av 1900, fremmedloven av 1901 og selvsagt straffeloven av 1902. Opprettelsen av den såkalte omstreifermisjonen, eller norsk misjon blant hjemløse, må også sees på bakgrunn av dette vedtaket.
Hør mer her: 1896 - Vergerådsloven vedtas
Vergerådsloven ble vedtatt i 1896 og trådte i kraft i år 1900. Loven gav myndighetene makt til å ta barn fra foreldre som ikke ble ansett som egnet til å ha barn. Den fikk konsekvenser, særlig for Romanifolk/tatere, men også for romer. Det er anslått at minst 1500 barn fra romanifamilier i perioden 1900–1970 ble fjernet fra sine foreldre og tvangsplassert i barnehjem eller fosterhjem. Mange romer forlot Norge i frykt for å miste barna sine. De ble senere nektet innreise til tross for at de hadde norsk statsborgerskap.
Les mer: Hør mer her: 1897 - Foreningen til modarbeidelse af omstreifervæsenet ble stiftet
Foreningens målsetning var å assimilere romanifolk/tatere inn i norsk kultur. Dette var et oppdrag foreningen utførte på vegne av Kirkedepartementet. Idealet var den norske bondekulturen, som i nasjonalromantikken ble sett som det ekte norske. Målet skulle oppnås ved å fjerne alle spor av de reisendes kultur slik som håndverk, musikk, språk og reisevirksomheten i seg selv.
Les mer:
Hør mer her: 1899 - Den første synagogen i Trondheim åpnes
Den første synagoge i Trondheim og nordiske synagoge i Norge ble opprettet i 1899 (ble avløst av en annen synagoge i 1925).
Les mer:
Hør mer her: 1800 - tallet generelt: Nasjonalromantikk og fornorskning
Etter at Norge hadde fått sin egen grunnlov i 1814, og løsrev seg fra Danmark, så blomstret nasjonalfølelsen. Riktignok var landet enda underlagt svenskekongen, men Norge hadde eget Storting, og i praksis styrte Stortinget Norge, med et lite unntak for utenrikspolitiske saker. Ivar Aasen samlet norske dialekter, Asbjørnsen og Moe samlet norske folkeeventyr, Tidemann og Gude malte nasjonalromantiske malerier og i København skålte det patriotiske Norske selskab for Norge kjempers fødeland. Det norske skulle dyrkes og foredles, og det som skilte seg fra idealet måtte lukes ut og bekjempes. Dette sammenfaller med at sosialdarwinistiske tanker gjør seg gjeldende i Norge på slutten av 1800-tallet, det vil si tanken om sosial lagdeling er både naturlig og nødvendig. Etter hvert og særlig ut på 1900-tallet går dette over i rasehygieneteorier, som skal få store konsekvenser for Norges nasjonale minoriteter og urfolk.
I podkastene til dette prosjektet kan man blant annet høre om hvordan det ble forbudt å snakke finsk på skolen, da det ble straffet. Foreldre sluttet dermed å snakke skogfinsk med sine barn for å spare dem for avstraffelser og språket dør ut. Kvener ble sett på som for nært knyttet til Finland, og dermed som en sikkerhetsrisiko grunnet Finland sin tilknytning til Russland. Flere jobber ble dermed stengt for kvener. Og landområder gikk tapt, blant annet i kolonialiseringen av Pasvik der man hentet bønder sørfra som skulle drive jordbruk i nord, noe som fikk store konsekvenser for skoltesamene i området. Samer skulle lære norsk og man begynte sende samiske barn på internatskoler hvor undervisningsspråket var norsk. Tatere og sigøyner skulle fornorskes, og barna tas fra dem om de ikke lystret. Antisemittismen var på full fart inn i landet – jøder ble sett på som en trussel mot norske verdier. Vi ser et sterkt skille mellom oss og dem i retorikken, som ut på 1900-tallet bare skal forsterkes. Mens man til en viss grad tenker at samer, kvener, skogfinner og tatere kan assimileres til nordmenn hvis de gir slipp på egen kultur, så blir det tydelig ut over 1900-tallet at jøder og sigøynere defineres som er en annen gruppe. Som en rapport fra HL-senteret heter: Det var om å gjøre «å bli dem kvit», altså få dem ut av landet.
1900 - 1910
1900 - Løsgjengerloven blir vedtatt
Løsgjengerloven gjorde det vanskelig å reise rundt for omreisende handelsfolk, og rammet i særlig stor grad rom, romanifolk/tatere og jøder. Felles for gruppene var at de drev aktiv reisevirksomhet på bygdene i Norge hvor de solgte handelsvarer, og i lengre perioder ikke var bofaste.
Les mer: Hør mer her: 1902 - Jordsalgloven: Krav om at kun norsktalende med norske navn kunne eie jord
Jordsalgloven av 1902 hadde store konsekvenser for både kvener og samer. Det ble etablert at for å kjøpe jord måtte man snakke norsk. Man måtte angi sin nasjonalitet (etnisitet), og jordeiendommene skulle få et norsk navn.
Les mer: Hør mer her: 1906 - Isak Saba ble den første samiske stortingsrepresentanten
Isak Saba ble i 1906 var den første samiske stortingsrepresentanten. Han stilte på Arbeiderpartiets liste i Øst-Finmark, og hadde markert seg som en tydelig stemme mot fornorskningspolitikken. Han fikk stemmer fra både kvener, samer og nordmenn. Saba ble gjenvalgt i 1909, og er også kjent for å ha skrevet teksten til samefolkets sang.
Les mer: 1907 - Handelsloven begrenser muligheten for å drive med omreisende handel
For å få lov til å reise rundt og selge varer krevde handelsloven at man måtte man ha et handelsbrev. Romanifolk/tatere, romer og jøder, som alle drev med omreisende handel, fikk ikke handelsbrev.
Les mer: Hør mer her: 1908 - Svanviken arbeidskoloni opprettes
Svanviken arbeidskoloni lå på Nordmøre, og var et sted der romanifolk/tatere ble tvunget til å avstå fra egen kultur, språk, livstil, og venne seg til et liv som bofaste bønder. Dette var et statlig prosjekt gjennomført av Norsk misjon blant hjemløse. Dersom man ikke dro dit frivillig kunne man anmeldes etter løsgjengerloven, og fratas barna med hjemmel i vergemålsloven. I perioden 1949 -1970 ble 40 prosent av kvinnene på Svanviken sterilisert, og mange av dem ble ikke opplyst om hva de ble utsatt for. Svanviken var i drift frem til 1989, og fikk også konsekvenser for norsk rom. De var ikke målgruppen for misjonen, men opplevde trusselen om Svanviken og omsorgsovertakelse av barn som så sterk at de aller fleste rom forlot Norge mellom 1910 og 1925.
Les mer:
Hør mer her:
1910 -1920
1914 - Rasehygieneteorien sprer seg i Norge
Flere bøker om rasehygiene ble publisert i 1914. Blant dem også en bok fra Jon Alfred Mjøen som gjaldt som en av Norges fremste talsmenn for rasehygiene. Han var opptatt av «renheten» av den «nordiske rasen».
Les mer: 1915 - Fremmedloven av 1915
Fremmedloven åpnet for at omreisende uten fast yrke kunne utvises. Tillatelse til omreisende yrker kunne gis av politiet, men tillatelsen kunne ikke gis til «tatere» og sigøynere».
Les mer:
1917 - Det første samiske stormøtet ble avholdt i Trondheim
Mellom 6. og 9. februar i 1917 ble det første samiske stormøtet avholdt, med ca. 150 deltakere fra norsk og svensk side av Sápmi. Samiske interesser i viktige samfunnsspørsmål ble drøftet. Dette første samepolitiske stormøtet er bakgrunnen for at vi den 6. februar hvert år feirer den samiske nasjonaldagen. Møtet ble initiert av Elsa Laula Renberg, leder av Brurskanken samiske kvinneforening.
Les mer:
Hør mer her: 1919 - Reinbeitekonvensjonen utestenger svenske reindriftssamer fra deler av Norge
Jordbrukets sterke stilling i nord i løpet av 1900-tallet, sammen med sterke nasjonalistiske strømninger i Norge, gjør forholdene stadig vanskeligere for reindriftssamer i nord. De har til nå vært vant med å følge reinen i trekkområder som ikke kjente landegrenser. Dette får en brå slutt med reinbeitekonvensjonen av 1919. Den utestenger reindriftssamer fra Sverige fra Nord-Troms og øyene i Nord-Norge. Dette gjør at mange svenske samer avskjæres fra sommerbeiteområdene. Svenske myndigheter bestemmer seg da for at flere av familiene som er bosatt i Karesuandoområdet skal tvangsflyttes sørover.
Les mer:
Hør mer her:
1920 - 1930
1921 - Kontroll med «sigøynerproblemet» skjerpes
Norske rom ble tidligere omtalt som sigøynere. Flere politidistrikt sendte i 1921 en bekymring til Sosialdepartementet om hvordan de skulle forholde seg til «sigøynerproblemet». Departementet oppfordret til en sterkere håndheving av fremmedloven. Dette førte til registrering av romer slik at de kunne utvises.
Les mer :
1925 - Den nye synagogen i Trondheim innvies
I 1942 ble synagogen beslaglagt av tyskere og brukt til sovebrakke for tyske soldater. Det meste av inventaret ble ødelagt, men man klarte å redde ut Tora-rullene som senere ble tilbakeført til synagogen.
Les mer:
1927 - Sigøynerparagrafen kommer inn i fremmedloven
Sigøynerparagrafen handlet om at romer uten gyldige dokumenter skulle nektes adgang til Norge. Politiet anså alle dokumenter som tilhørte romer som ugyldige, eller falske. I praksis førte dette til at de fleste romer ble fratatt muligheten til opphold. Paragrafen ble ikke opphevet før i 1956, og fikk katastrofale følger for norske romer som forsøkte å unnslippe nazistene i Tyskland på 30-tallet.
Les mer: 1929 - Jødiske slaktemetoder forbys
I 1929 innføres det som i realiteten blir et forbud mot jødisk rituell slakting (schächtning/koscherslakt) i slakteloven. En generell diskusjon rundt slaktemetoder ble startet av dyrevernere allerede på slutten av 1800-tallet. I løpet 1920-tallet var det imidlertid langt flere enn dyrevernere som kastet seg inn i debatten om slaktemetoder, og da med en klar antisemittisk agenda. I slakteloven som ble vedtatt, står det ingen direkte referanser til rituell slakting, men den sier at dyr bør være bevisstløse før slaktningen begynner. Kosher slaktning kreves imidlertid at dyrene er uten skader og sykdom når de blir slaktet. Bedøvelsespåbudet er derfor uforenlig med kosher slaktning. Kosher slaktning er fremdeles forbudt i Norge og norske jøder som følger jødiske matregler er nødt til å importere kjøtt til høye priser fra andre land.
Les mer:
Hør mer her:
1930 - 1940
1934 - Steriliseringsloven innføres
Lovkomiteen som utarbeidet loven ønsket «en økt kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten». Dette skjedde i en tid da rasehygieneteorien var utbredt, og rangering av mennesker var vanlig. Steriliseringsloven åpnet for at de som ikke ble ansett som skikket til å få barn, eller føre genene sine videre skulle tvangssteriliseres. Dette gjaldt blant annet «tatere» og «sigøynere».
Les mer:
Hør mer her: 1934 - Rom nektes innreise til Norge
68 rom, de fleste med norsk pass, ble i 1934 hindret ved grensen mellom Tyskland og Danmark på sin vei til Norge. Danmark handlet etter anvisning av norske myndighetene. De ble dermed gjort statsløse av norske myndigheter. Gruppen hadde bodd i Belgia og Frankrike, men på grunn av politisk uro, trakassering og overvåkning ville de tilbake til Norge. Etter de hadde blitt hindret i å reise til Norge ble de sent til Tyskland. Der ble de internert i en leir i Bahrenfeld og etter hvert sendt tilbake til Belgia. Under krigen ble flere enn halvparten fra gruppen deportert til tyske konsentrasjonsleirer (Auschwitz-Birkenau) og bare få rom som ble nektet innreise til Norge overlevde krigen.
Les mer:
Hør mer her: Comments are closed.
|
Om Kjenn oss«Kjenn oss» er et prosjekt som vil bidra til å heve kompetansen om nasjonale minoriteter og urfolk. De formelle betegnelsene på nasjonale minoriteter er: Kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer, romanifolk/tatere. De samiske gruppene med lang historie i Norge er: Skoltesamer, nordsamer, lulesamer, pitesamer, umesamer, sørsamer. Les mer. Navn som også er benyttet i dette prosjektet:
Medlemmer av de ulike gruppene bruker av og til andre navn enn de offisielle, på seg selv. Navn som benyttes i dette prosjektet er Av romer: Rom, sigøyner. Av romanifolk/tatere: Reisende I tillegg har betegnelsene endret seg i det offisielle Norge. I tidslinjen finner dere eksempler på at Samene ble kalt finner, Romer ble kalt sigøinere, og romani/ taler ble kalt Tatter, tater, splint og fant. Skoltesamer er også kjent under samlebetegnelsen Østsamer. Se mer her: Nasjonale minoriteter - regjeringen.no Se mer for kart over de ulike språkene her : samer – Store norske leksikon (snl.no) Navn som også er benyttet i dette prosjektet:
Medlemmer av de ulike gruppene bruker av og til andre navn enn de offisielle, på seg selv. Navn som benyttes i dette prosjektet er Av romer: Rom, sigøyner. Av romanifolk/tatere: Reisende I tillegg har betegnelsene endret seg i det offisielle Norge. I tidslinjen finner dere eksempler på at Samene ble kalt finner, Romer ble kalt sigøinere, og romani/ taler ble kalt Tatter, tater, splint og fant. Skoltesamer er også kjent under samlebetegnelsen Østsamer. Se mer her: Nasjonale minoriteter - regjeringen.no Se mer for kart over de ulike språkene her : samer – Store norske leksikon (snl.no) |