|
Menneskenes historie er lang og omfattende. Vi bruker den til å forstå det som har vært, hva som er grunnlaget for samfunnet vårt i dag, og hva vi kan lære til fremtiden. Hva som blir tatt med i historieformidling er et aktivt valg. Det som blir inkludert og det som blir utelatt i historien synliggjør noe og skjuler noe annet. Historiefortellingen skjer alltid fra et ståsted. Veldig ofte er det fra majoritetens ståsted. Det er en oversikt over hendelser som omtales i podkastene i dette prosjektet, og som fremheves av de miljøene og personene vi har hatt kontakt med, blant annet gjennom referansegruppen. Les mer.
Tidslinje
De aller fleste hendelsene er direkte omtalt i podkastene, men vi har også lagt til noe informasjon som er nødvendig for å forstå bakteppet til det som omtales der.
Urfolk i og nasjonale minoriteter i Norge har det til felles at de har vært utsatt for omfattende statlige overgrep, og knallhard fornorskningspolitikk. Språk er gått tapt og kulturer er forsvunnet. Barn er skilt fra sine foreldre, mennesker er drept og mange har mistet hjem, husdyr og livsgrunnlag. Tidslinjen setter særlig søkelys på disse hendelsene fra ca år 1800 – 1950, fordi det har hatt og fremdeles har store konsekvenser for mange som tilhører Norges nasjonale minoriteter og urfolk. Vi har på denne nettsiden lagt mindre vekt på det som skjedde under 2. verdenskrig. Det er ikke fordi det ikke er viktig. Tvert imot bør vi alle kjenne til hva som særlig rammet Norges nasjonale minoriteter og urfolk under krigen. Det er imidlertid et omfattende tema som vi ikke hadde mulighet til å behandle inngående innenfor rammene av dette prosjektet. Vi lenker til noen sider der de av dere som er opptatt av krigshistorien vil kunne finne mer informasjon, og håper at det en gang kommer et eget prosjekt som ser på en samlet oversikt over hvordan krigen fortonet seg fra perspektivene til Norges nasjonale minoriteter og urfolk. Tidslinjen kan leses uten å høre podkastene, men vi anbefaler dem i sammenheng. Dere vil finne en historie om sterke folk, som har blitt utsatt for en fornorskningspolitikk som har gjort uopprettelig skade. Kunnskap om historien er nødvendig for at vi skal klare å bevare og utvikle det som er igjen av språk og kultur, som norske statlige myndigheter gjennom århundrer har gjort aktive forsøk på å utrydde. Vi ønsker også å bidra til forståelsen for hvorfor det er så viktig at Norge har undertegnet internasjonale konvensjoner opp mot nasjonale minoriteter og urfolk, og hvorfor det er nødvendig å oppfylle de forpliktelsene vi som nasjon dermed har. Vi anbefaler også ressurssiden vår for dere som vil søke mer kunnskap.
En nasjon formes (900fvt. - 1839)
900fvt. - år 1500
2900 år gamle funn fra samiske boplasser - Kjelmøyafunnet
Rundt 2500-2900 år gamle gjenstander fra to samiske boplasser ble funnet på Kjelmøya i Varanger i Finnmark – Dette omtales som Kjelmøyafunnet. Redskapene som ble funnet inneholder fangst- og fiskeredskaper og som tyder på at det har vært sommerboplasser. Gjenstandene ble funnet i skjellsand, og er svært godt bevart.
Les mer:
900-tallet - Harald Hårfagre og samekvinnen Snøfrid gifter seg
Kongesagaer forteller at kong Harald Hårfagre i sin tid ble forelsket i Snøfrid, datteren til samehøvdingen Svåse på Dovre. Ifølge sagaene ble de giftet og fikk fire barn sammen. Derfor regnes den norske kongeslekten å nedstamme fra samekvinnen Snøfrid. Likevel er det usikkert hvor mye av historien rundt Harald Hårfarge og Snøfrid er sann.
Les mer : 1300-tallet - Første skriftlige nedtegnelser på roms tilstedeværelse i Europa
Rundt år 1300 finner vi de første kilder på at rom er i Europa (Hellas). Det finnes også nedtegnelser om rom fra 1300- og 1400-tallet andre steder i Europa (f.eks. Italia, Frankrike, Tyskland, og Storbritannia). Noen steder ble rom holdt som slaver (i Romania og i det østerriksk-ungarske keiserdømmet).
Les mer:
1340-Kvener fra Tornedalen og Finnmark inngår avtale med kongen av Norge og Sverige
Den 16. mars 1340 signerte kongen av Norge og Sverige en avtale med kvenske ledere. Kvenene nord i Sverige og Norge fikk beholde sine landrettigheter mot at de sluttet seg til kongeriket Norge-Sverige. Denne historiske hendelsen er årsaken til at 16. mars senere ble valgt til kvenfolkets dag.
Les mer :
1500-tallet
1505 - Skriftlig omtale av rom som kom som pilgrimer til Norden
I 1505 skrev den skotske kongen et brev til den danske kongen. I den bad han om at et rom pilgrimsfølge ledet av Antonius Gagino, som ble kalt Lille-Egypt, måtte tas godt imot i Danmark. Ankomsten deres i Stockholm ble omtalt i 1512.
Les mer: https://www.hlsenteret.no/undervisning/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-#:~:text=Det%20som%20ble%20kalt%20sig%C3%B8ynerf%C3%B8lger%20har%20reist%20i,fra%20Valakia%2C%20n%C3%A5%20Romania%2C%20p%C3%A5%20slutten%20av%201800-tallet. Hør mer: 1536 - Konsekvenser av reformasjonen for rom/romanifolket i Danmark-Norge
I 1536 ble reformasjonen innført i Danmark-Norge. Siden romer og romanifolk/tatere ikke var bofaste, ble de av myndighetene opplevd som vanskelige å skattlegge og ansett som uønskede. Kongen utstedte de første utvisningsordrene på tatere. Noen år senere nektet kirken å begrave omreisende i signet jord.
Les mer:
1584 - Bestemmelse om at tatere skal landsforvises fra Norge
I Norge ble det i 1584 forordnet at tatere skulle landsforvises.
Les mer: https://snl.no/romani_-_folkegruppe 1586 - Tidlige skriftlige spor av kvenske stedsnavn i Nord-Norge
Stedsnavn i svenske skattelister fra 1586 viser språklig innflytelse fra kvensk. Et eksempel for det er «Nauono fiordh»1. «I dette navnet er hovedleddet, her skrevet som -uono, identisk med kvensk og finsk vuono ’fjord’. Det samiske fjordnavnet er Návuonna, og det kvenske parallellnavnet skriver vi i dag som Naavuono»1. Samtidig er kvener dokumentert i skriftlige kilder i Norge fra 1500-tallet.
Les mer:
Hør mer: 1589 -Dødsstraff mot taterfølgeledere og utviste tatere
Etter utvisningsforordning mot tatere fra 1584 ble dødsstraffen for taterfølgerledere og tatere som returnerte etter å ha blitt utvist innført i 1589.
1600-tallet
1640 - Skogfinnenes migrasjon til Norge
Skogfinnene kom fra Savolax og Tavastland i Finland. De første skogfinnene kom til Norge mellom 1630 og 1640. Skogfinnene drev svedjebruk som var svært arealkrevende. Det var blant annet behov for areal som gjorde at det ble sendt speidere til Norge, som etter hvert slo seg ned.
Se og les mer: Hør mer her: 1643 - «Fantejaktene» innføres
Personer som ikke hadde fast bosted eller arbeid ble mistenkt for å være løsgjengere eller tiggere, og opplevde systematisk forfølgelse fra myndighetene. Fant ble brukt som et nedsettende begrep om romanifolk/tatere, og forfølgelsen ble kalt «fantejakter». Samtidig ble det innført krav om å ha papirer fra myndighetene på at man fikk reise, og det ble vanskelig for omreisende å drive med handel og tilby tjenester på gårdene.
Les mer: Hør mer her: 1687 - Ny lov nekter jøder adgang og krever at tatere skal pågripes i Danmark-Norge
Christian den femtes Norske Lov, eller Norske Lov, ble innført i Norge i 1687. Denne loven inneholdt spesielle lover rettet mot jøder og tater. Disse lovene inkluderte et forbud mot jøder for å reise inn i Norge med mindre de hadde en spesiell tillatelse fra kongen. Å bryte denne loven ble bestraffet med bot. Det slås fast at dersom tatere påtreffes så skal de pågripes. De skal fratas alle eiendeler og deres ledere skal straffes med døden. De skal deretter dra fra Norge, og dersom de deretter igjen påtreffes i riket, etter utvisning, kan det medføre døden.
Les mer:
Hør mer her:
1700-tallet
1700-tallet - Fornorskning av skogfinske navn i Norge
Fra rundt 1600- til 1800-tallet ble kvenske, finske, samiske og skogfinske (fra 1800-tallet) navn fornorsket. Det skjedde gjennom f.eks. feilstavelser av navn i tråd med norsk skrivemåte, eller at folk fikk norsk navn da de kom i kontakt med offentlige institusjoner. Fornorskning av personnavn fra denne tiden kan vanskeliggjøres slektsforskning.
Les mer: https://kudos.dfo.no/documents/76003/files/37051.pdf Hør mer her: 1700-tallet - Danskekongen oppmuntrer til bosetting i nord.
På begynnelsen av 1700-tallet har man ikke landegrenser i nord mellom Finland, Sverige og Norge. Det er heller ikke mange som bord i nordområdene, og svært få gårder der folk er bofaste. Norge ligger under den danske kongen, og han vil at folk skal rydde grunn og bygge gårder og bosette seg i nord, i et spill som skal sikre at nordområdene forblir norske. Samtidig opplever Finland befolkningsvekst, og det blir knapt med jord og dermed mat der. Mange fra Finland søker derfor nye områder å bosette seg på. Det kommer derfor mange fra Finland i denne perioden som slår seg ned i det som i dag er Troms og Finnmark. Det var også tidligere kjente vandringsveier fra øst mot vest, og den samiske befolkningen var i området, men nå kommer en stor andel mennesker over for å rydde jord og bosette seg permanent.
Hør mer her: 1700- og 1800-tallet Innvandringsbølger av Kvener
På 1700- og 1800-tallet kom det større innvandringsbølger av kvener til Finnmark og Troms. Innvandringen av kvenene i disse lite befolkete områdene ble for størstedelen hilst velkommen. Det var viktig at folk bosettes i disse områdene i sammenheng med grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751. Før 1751 var grensene uklare.
Les mer:
1716 - Misjon for å omvende samer til kristendom
Misjonsarbeidet for å spre kristendommen blant samene i Norge begynte på 1600-tallet og ble mer systematisk fra 1716 under ledelsen av Thomas von Westen. I misjonsprosessen ble blant annet runebommer (tradisjonelle religiøse samiske trommer) konfiskert og ødelagt. Samtidig ble andre hellige steder, eller sted med religiøs betydning, ødelagt.
Les mer:
Hør mer her:
1751 - Anna Thomasdatter blir født
Nedtegnelsene fra Anna Thomasdatter sine fortellinger er en av de rikeste kildene vi har på umesamisk historie i Norge. Hun beskrev levende både klesdrakter og hvordan man levde i det umesamiske området midt i Norge.
Hør mer her: 1751 - «Lappekodisillen» og grensetraktaten
Før 1751 eksisterte det ingen nedtegnede grenser i nord, mellom det som nå er Norge, Sverige, Finland og Russland. Den samiske befolkningen kunne bevege seg fritt i nordområdene, i det som heter Sápmi, uten å ta hensyn til nasjonsgrenser. Riksgrensen mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland ble fastsatt i 1751, noe som fikk konsekvenser for samene i Sápmi. «Lappekodisillen» var et tillegg til grensetraktaten, som skulle avklare rettssituasjonen til samene som bodde i området.
Se og les mer:
Hør mer her:
1800-tallet
1800-tallet - Skogfinner mister eierskap til gårder på grunn av nød
På 1800-tallet tvang dårlige klimaforhold mange bønder til å kjøpe såkorn på kreditt. For de som ikke kunne tilbakebetale lånet, resulterte det i tap av eierskap til egen gård. Mange måtte deretter leie tilbake sin egen jord hos Ankerske Fideikomiss som kjøpte opp konkursrammede gårder på Finnskogen.
Hør mer her: 1814 - Norsk grunnlov og jødeparagraf
I 1814 fikk Norge sin første grunnlov, hvor religionsparagrafen, §2, fastslo at kristendommen skulle være Norges statsreligion. Loven fastslo også at jøder var uønsket, og at de ikke skulle ha adgang til Norge. Denne paragrafen omtales som Jødeparagrafen.
Les mer: Hør mer her: 1817 - 1821 Carl Axel Gottlund dokumenterer skogfinske liv
Mellom 1817 og 1821 gjennomførte Carl Axel Gottlund studiereiser i de svenske og norske Finnskogene. Hans dagbøker fra denne tiden inneholder notater om blant annet det finsket språket, tradisjoner, og slektsnavn. Som nevnt tidligere i tidslinjen ble skogfinnenes navn ofte fornorsket i offentlige sammenheng. Gottlund skrev ned finske slektsnavn. Gottlund skrev ikke bare i sine egne dagbøker, han skrev også inn de finske slektsnavnene i kirkebøkene på Finnskogen. På den måten bevarte han viktig historie for ettertiden. Selv om hans notater er viktige kilder for kunnskap om skogfinsk kulturhistorie både for akademikere og for skogfinnere selv, er de også kontroversielle på grunn av hans tanker om kvinner som gjenspeiles i notatene hans.
Les mer:
1821 - Folkemøte på Finnskogen: Forslag om å opprette selvstyre på norsk og svensk side av Finnskogen
På et folkemøte på Revholt gård på Finnskogen i november 1821, la Carl Axel Gottlund frem forslag om at det skulle opprettes et eget amt på norsk og svensk side av Finnskogen, som skulle ha en form for selvstyre. Han foreslo at det skulle sendes en ekspedisjon til svenskekongen, som kunne legge frem et slikt krav, og dessuten et krav om egne kirker. Det ble også drøftet muligheter for å kjøpe tilbake gårder som var tapt.
Hør mer her: 1823 - Tolvmannamarsjen
12 skogfinske menn møtte den svensk-norske kongen Karl XIV Johan, og presenterte flere forslag som gjaldt skogfinske interesser. Kongen godkjente ikke ideen om å gjøre Finnskogen til et eget amt, men han gikk med på å kjøpe gårder fra det Ankerske Fideikomiss. Skogfinnene fikk kjøpe tilbake gårdene sine og senere tilbakebetale kongen.
Les mer: Hør mer her: 1826 - Grensekonvensjonen mellom Norge og Russland får store konsekvenser for skoltesamene
En grensekonvensjon som omhandlet et område som tidligere hadde vært felles mellom Norge og Russland ble undertegnet i 1826. De nye grensene fikk store konsekvenser for den samiske befolkningen i området. Den opprinnelige siidaen ble delt mellom landene, og skoltesamer mistet muligheten til å flytte mellom sommer- og vinterboplasser.
Se og mer:
Hør mer her: Comments are closed.
|
Om Kjenn oss«Kjenn oss» er et prosjekt som vil bidra til å heve kompetansen om nasjonale minoriteter og urfolk. De formelle betegnelsene på nasjonale minoriteter er: Kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer, romanifolk/tatere. De samiske gruppene med lang historie i Norge er: Skoltesamer, nordsamer, lulesamer, pitesamer, umesamer, sørsamer. Les mer. Navn som også er benyttet i dette prosjektet:
Medlemmer av de ulike gruppene bruker av og til andre navn enn de offisielle, på seg selv. Navn som benyttes i dette prosjektet er Av romer: Rom, sigøyner. Av romanifolk/tatere: Reisende I tillegg har betegnelsene endret seg i det offisielle Norge. I tidslinjen finner dere eksempler på at Samene ble kalt finner, Romer ble kalt sigøinere, og romani/ taler ble kalt Tatter, tater, splint og fant. Skoltesamer er også kjent under samlebetegnelsen Østsamer. Se mer her: Nasjonale minoriteter - regjeringen.no Se mer for kart over de ulike språkene her : samer – Store norske leksikon (snl.no) Navn som også er benyttet i dette prosjektet:
Medlemmer av de ulike gruppene bruker av og til andre navn enn de offisielle, på seg selv. Navn som benyttes i dette prosjektet er Av romer: Rom, sigøyner. Av romanifolk/tatere: Reisende I tillegg har betegnelsene endret seg i det offisielle Norge. I tidslinjen finner dere eksempler på at Samene ble kalt finner, Romer ble kalt sigøinere, og romani/ taler ble kalt Tatter, tater, splint og fant. Skoltesamer er også kjent under samlebetegnelsen Østsamer. Se mer her: Nasjonale minoriteter - regjeringen.no Se mer for kart over de ulike språkene her : samer – Store norske leksikon (snl.no) |